Vårt svar til Prost Egil Lønmo

Vårt motsvar til prost Egil Lønmos intervju i Dagbladet:

Før vi publiserte blogginnlegget “Dere påkaller djevelen” gikk vi mange runder med oss selv. Vi var redd for å bli misoppfattet og synes det var et veldig skummelt tema og ta tak i, men samtidig for viktig til å la være. Etter å ha lest pressemeldingen til Egil Lønmo er vi nå glade for at vi turte gjøre det.

Skrevet av Lønmo: “Det blir påstått at menighetesrådet satte opp en liste med betingelser og forbud.”

Feil! Vi har aldri skrevet eller sagt noe slikt.

Menighetsrådet I Kautokeino tillot oss å leie kirken så lenge vi fjernet “Hovedøen” fra repertoaret. Dette punktet sa vi ja til på vårparten og forholdt oss rolig til det helt fram til konserten i Karasjok var ferdig, altså dagen før Kautokeinokonserten. Det som da skjedde var at vi fikk velmenende tips fra et par i koret om at vi burde vurdere å droppe plystringen. Det var ikke noe problem siden plystringen kun forekommer på “Hovedøen”.

Så skjedde det at Egil Lønmo selv oppsøkte oss utenfor kirken og kom med råd som i praksis ble mer som en tvangstrøye for oss. Plystring, jodling og klapping ble frarådet, mens seansen ble avsluttet med at Lønmo sa “…og fint om dere ikke er så joviale.” Vi følte oss sensurert og vingeklippet på en måte vi tidligere ikke hadde opplevd.

Dagbladet kontaktet oss og ville gjerne vite hvem i Karasjok som hadde uttalt seg, men vi ville ikke henge ut noen. Vi holdt navnene for oss selv. Vi har full forståelse for at Lønmo har et forklaringsbehov, siden det faktisk var han som var roten til at blogginnlegget vårt I det hele tatt ble skrevet.

Plystring: Da vi holdt konserten i Karasjok visste vi ikke at plystring var omdiskutert. Om noen opplevde at de ble påtvunget plystringen er det dumt, men fra vårt ståsted er plystring like naturlig som fløytespill og sang.

Han nevner også at i flere år, så har folk kommet å fortalt samer hva de skal si og mene og gjøre. I situasjonen som oppstod utenfor kirken i Karasjok var det det motsatte som skjedde. Her var det Lønmo som fortalte oss hva VI skulle si og gjøre.

Det er viktig for oss å få frem at dette I utgangspunktet ikke var ment som noen heksejakt på Kautokeino kirke, menighetsråd eller Lønmo som selv ga oss disse rådene, men heller en liten hyllest til koret som rørte og inspirerte oss. Slik jeg ser det, så vil jeg si at de tok tilbake kirken sin.

Hvorfor holder vi konserter i kirken? Vi er begge er døpt, har gått på søndagsskole, kor, bibelgruppe, møter, konfirmert og vi har giftet oss i kirken. Vi er heldige og har for det aller meste hatt gode opplevelser i kirken. For oss er kirken spesiell og er en naturlig plass å holde konserter.

«Personlig kristen» har Lønmo valgt som en av sine overskrifter. Sånn som vi leser det angriper han og betviler han troen til oss begge. Dette gjorde oss bare veldig trist. Og ikke minst skuffet over at disse ordene kom ifra en prost. Når alt dette er sagt må vi si at vi i Karasjok og Kautokeino kirke opplevde stor raushet og varme. Både fra koret og publikum. Det var konserter som satte spor.

VI ønsker og avslutte som en av publikummerne i Kautokeino kirke sa til oss etter konserten.

“Gjør porten høy, gjør døren vid!”img_2312Bilde er tatt etter konserten i Karasjok kirke.

10 kommentarer om “Vårt svar til Prost Egil Lønmo”

  1. Håper ikke dette sitter igjen som hovedinntrykket deres etter finnmarksturneen. Finnmarkingen er raus, åpen og inkluderende. Heldige var vi som fikk være en del av turneen deres og fikk lov til å bli kjente med dere. Dere er noen flotte mennesker. Gode klemmer og hilsen fra Merete i Hammerfest Blandede Kor.

    Liker

    1. Hei Merete og takk for sist 🙂
      Vår turne i Nord var virkelig en festreise, og vi lar ikke en konservativ prost ødelegge det inntrykket. Vi ser fram til nye eventyr i Finnmark om ikke så lenge. Hadde vært artig og gjort noe musikalske sprell med dere også! 🙂

      Alt godt!

      Likt av 1 person

  2. Så er det en gang sånn at VI SELV vet vårt hjerteforhold til vår tro, og ingen skal få ta fra oss den! Stå på videre!!! Dere har fått stemmene deres for å bruke de til vakker sang!

    Likt av 1 person

  3. Jeg synes dere begge to er to herlige og flotte mennesker som fortjener en stor takk for all glede og tro som dere formidler. Stå på videre dere og la ingen ta fra dere verken troen eller gleden. Her på Sortland er dere alltid velkommen både til å plystre og til å spre glede. Alt godt fra en annen prost her nord😀😀

    Likt av 1 person

  4. Om ytringsfriheten betyr noe, så er dette veldig enkelt.
    Da lar man være å holde konserter der trangsynte mennesker prøver å styre en.
    Så får de ta det opp med bygda hvorfor det ikke ble konsert.

    Liker

  5. Komisk at et par gladkristne fra bibelbeltet ikke er kristne nok for en prost fra Vestfold. Prosten får meg til å tenke på de «kalkede gravene» av noen selvhøytidelige fariseere, som Kristus advarte så sterkt mot.

    Liker

  6. Hei til Maria og Torstein og til alle flotte kormedlemmer som fikk synge, plystre og le sammen med dere. At det ennå finnes slike svartsynte prester vet vi jo. Men jeg vil tro at de et fåtallig, selv om vi selv har opplevd noe av det samme. Vi er to sjeler som ble kjærester i tenårene og giftet oss veldig unge da vi ventet barn. På den tiden var det vanlig at man i den situasjonen måtte gifte seg. (Vi hadde faktisk også vært i land på Hovedøen, flere ganger da min søster bodde der, for hennes mann jobbet i forsvaret)Vi var glade i hverandre og så ikke noe problem i det. Vi ble viet på prestekontoret. Noen få måneder etter kom det til verden ikke bare en, men to piker. Vi visste ikke dette for noe ultralyd var vist ikke oppfunnet. Årene gikk og det kom 3 barn til. Etter 15 år ble det oppbrudd, separasjon og skilsmisse. Vi ble gift på hver vår kant,men etter 23 år fant vi hverandre igjen. Vi ville gifte oss, men ikke bare på et kontor, men i vår egen vakre kirke, der vi begge var konfirmert og bruden var døpt. Da startet problemet. Vår lokale prest ville/kunne ikke vie oss fordi vi var skilt, ikke bare en men to ganger. Men presten ba oss ta kontakt med nabosoknets prest. Det gjorde vi og han var først villig, etter at vi hadde fortalt vår historie. Men så ringte han tilbake å meldte avbud for som han sa, vår prest hadde frarådet han å vie oss. Vi sa da at vi ble veldig skuffet, å spurte om ikke kjærlighet fantes i kirka. Etter et par dager ringte han tilbake å ville treffe oss i vår kirke for samtale. Etter samtalen ble bryllupsdagen bestemt og vi ble viet i vår vakre kirke. Dette skjedde i 2002 og vi er fortsatt gift. Så hva er størst, av tro, håp og kjærlighet? Som dere skjønner har vi det veldig bra i dag på våre eldre dager sammen med barn, barnebarn, (20) og oldebarn.(2)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s