«Historiens verste toalettbesøk»

Sjekk ut den eksklusive, framtidig prisbelønte minidokumentaren fra California om Maria, som vi har valgt å kalle «Historiens verste toalettbesøk».

Etter en herlig, innholdsrik og litt slitsom juleturné tok vi turen til California. Først et par dager i L.A, deretter hadde vi nyttårsaften i Las Vegas, en tur til ubeskrivelige Grand Canyon, besøkte San Francisco og avsluttet uken med å kjøre fantastiske Highway 1 langs kysten fra San Francisco til L.A.
På den siste kjørestrekningen hadde Maria drukket for mye vann. Blæren hennes talte tydelig og hun måtte tvinge seg gjennom et høyst ufrivillig dobesøk på et stinkende toalett langs veien.

IMG_3551.JPGVed «Golden Gate» i San Francisco.

FullSizeRender.jpg

Langs Highway 1, mellom San Francisco og L.A.

FullSizeRender.jpg

Grand Canyon

Vi ligger til lading!

Det nærmer seg juleturne og vi ligger tradisjon tro i tekstpuggingsdvale på Hovden, øverst i Setesdalen. En herlig plass å lade opp til en hektisk periode!

På årets turne har vi bestemt oss for å gjøre litt stas på de som gjør den usynlige jobben. De som strør for naboen eller de som bidrar positivt på andre måter. Vi kaller det «Årets medmenneske» og vi skal gjøre litt stas på dem under hver konsert. Allerede er mange nominert, men vi ønsker flere. Så om du kommer på noen som fortjener et ekstra klapp på skulderen, så kan du gå inn på «Vår jul» sin facebookside og skrive hvem vedkomne er og hvorfor du syntes han fortjener litt ekstra oppmerksomhet.

Håper vi sees på en av julekonsertene!!

Mitt møte med Nikita😄

Vi har inngått ett samarbeid med den norske organisasjonen Ahead og vi en nå i Moldova og besøker deres familiesenter Voinicel.

Kl er 12.15 og jeg har allerede grått, ledd, sunget, vært sint og kjent på en enorm takknemlighet.

Jeg er så takknemlig for at jeg får være her og oppleve disse familiene på nært hold og for det fantastiske arbeidet Voinicel gjør.

På den vedlagte videoen møter jeg syv måneder gamle Nikita og hans foreldre. Han fikk behandling og foreldrene opplæring i hvordan de kan hjelpe nikita hjemme.

Voinicel er opptatt av tidlig intervensjon. Nikita er født med innovervendt ben. Siden de fikk starte så tidlig med behandling vil Nikita om noen år mest sannsynlig kunne gå.

Både Torstein og jeg ser virkelig fram til å kunne hjelpe til med dette arbeidet!

 

Se Maria bli skremt i Spania! 

Etter to uker i Spania hvor vi bl.a hadde to konserter i Sjømannskirkene i Torrevieja og Calahonda, hadde vi en småhektisk og travel helg i Oslo. 

Nå har vi ankommet Moldovas hovedstad Chisinau hvor vi skal være de neste dagene. Mer info om dette kommer plutselig. Vi er dønn slitne akkurat nå, så derfor virket det fornuftig å friske opp med en skrekkfilm fra Spania. Enjoy!😃

Vårt svar til Prost Egil Lønmo

Vårt motsvar til prost Egil Lønmos intervju i Dagbladet:

Før vi publiserte blogginnlegget “Dere påkaller djevelen” gikk vi mange runder med oss selv. Vi var redd for å bli misoppfattet og synes det var et veldig skummelt tema og ta tak i, men samtidig for viktig til å la være. Etter å ha lest pressemeldingen til Egil Lønmo er vi nå glade for at vi turte gjøre det.

Skrevet av Lønmo: “Det blir påstått at menighetesrådet satte opp en liste med betingelser og forbud.”

Feil! Vi har aldri skrevet eller sagt noe slikt.

Menighetsrådet I Kautokeino tillot oss å leie kirken så lenge vi fjernet “Hovedøen” fra repertoaret. Dette punktet sa vi ja til på vårparten og forholdt oss rolig til det helt fram til konserten i Karasjok var ferdig, altså dagen før Kautokeinokonserten. Det som da skjedde var at vi fikk velmenende tips fra et par i koret om at vi burde vurdere å droppe plystringen. Det var ikke noe problem siden plystringen kun forekommer på “Hovedøen”.

Så skjedde det at Egil Lønmo selv oppsøkte oss utenfor kirken og kom med råd som i praksis ble mer som en tvangstrøye for oss. Plystring, jodling og klapping ble frarådet, mens seansen ble avsluttet med at Lønmo sa “…og fint om dere ikke er så joviale.” Vi følte oss sensurert og vingeklippet på en måte vi tidligere ikke hadde opplevd.

Dagbladet kontaktet oss og ville gjerne vite hvem i Karasjok som hadde uttalt seg, men vi ville ikke henge ut noen. Vi holdt navnene for oss selv. Vi har full forståelse for at Lønmo har et forklaringsbehov, siden det faktisk var han som var roten til at blogginnlegget vårt I det hele tatt ble skrevet.

Plystring: Da vi holdt konserten i Karasjok visste vi ikke at plystring var omdiskutert. Om noen opplevde at de ble påtvunget plystringen er det dumt, men fra vårt ståsted er plystring like naturlig som fløytespill og sang.

Han nevner også at i flere år, så har folk kommet å fortalt samer hva de skal si og mene og gjøre. I situasjonen som oppstod utenfor kirken i Karasjok var det det motsatte som skjedde. Her var det Lønmo som fortalte oss hva VI skulle si og gjøre.

Det er viktig for oss å få frem at dette I utgangspunktet ikke var ment som noen heksejakt på Kautokeino kirke, menighetsråd eller Lønmo som selv ga oss disse rådene, men heller en liten hyllest til koret som rørte og inspirerte oss. Slik jeg ser det, så vil jeg si at de tok tilbake kirken sin.

Hvorfor holder vi konserter i kirken? Vi er begge er døpt, har gått på søndagsskole, kor, bibelgruppe, møter, konfirmert og vi har giftet oss i kirken. Vi er heldige og har for det aller meste hatt gode opplevelser i kirken. For oss er kirken spesiell og er en naturlig plass å holde konserter.

«Personlig kristen» har Lønmo valgt som en av sine overskrifter. Sånn som vi leser det angriper han og betviler han troen til oss begge. Dette gjorde oss bare veldig trist. Og ikke minst skuffet over at disse ordene kom ifra en prost. Når alt dette er sagt må vi si at vi i Karasjok og Kautokeino kirke opplevde stor raushet og varme. Både fra koret og publikum. Det var konserter som satte spor.

VI ønsker og avslutte som en av publikummerne i Kautokeino kirke sa til oss etter konserten.

“Gjør porten høy, gjør døren vid!”img_2312Bilde er tatt etter konserten i Karasjok kirke.