«Dere påkaller djevelen»

fullsizerenderDere må ta bort «Hovedøen» – den er ukristelig!

Dere må ikke plystre – da påkaller dere djevelen.

Dere må ikke jodle! Det kan minne om en joik og derfor virke provoserende. Ikke forvent dere noe klapping- Vi gjør ikke det i Kautokeino kirke.

Fint om dere heller ikke oppfordrer til det.

Og vær snill og ikke vær så joviale. I kirken skal vi kun høre Guds ord og synge salmer, men for all del:

Vær deg selv!!

Det ble et veldig spesielt døgn. Lite søvn, mye tanker, hvor frustrasjonen og gleden kranglet om plassen.

Jeg følte en stor glede over å observere det nydelig og tøffe koret som berørte og inspirerte oss. I utgangspunktet fikk vi ikke lov til å holde konsert i kirken, men den sangglade gruppen ga seg ikke. Etter mye frem og tilbake fikk vi lov til å komme på besøk.

Det er så lett å la seg provosere over alt som frivillig og ufrivillig blir formidlet ut av kirken. For meg er ikke kirken bare proster, prester, biskoper og menighetsråd. Kirken er også oss. Menigheten. Det er deg og meg.

Vi hadde flere tanker bak denne turneen da vi startet planleggingen i januar.

Den første var å synge oss igjennom det vakre landet vårt. Så langt har det virkelig vært et eventyr. Gudommelig natur og fulle kirkebenker. Men,vi hadde også en parallelltanke og et lite håp i forkant av denne musikalske roadtrip’en.

Vi ønsket å vise respekt for kirkerommet, men samtidig vise at det også der er høyt under taket.  At vi i kirken kan tre inn med den fulle versjonen av oss selv. Ikke bare søndagsversjonen. Jeg har levd i 31 år og gjort mine «feil».  Hvis ikke jeg hadde hatt denne overbevisningen, så hadde jeg ikke turt sette mine ben i kirken.

Med disse tankene i bakhodet, så var det utrolig inspirerende å følge med på dette koret. Istedenfor å bli sinte og ta avstand til kirken og kanskje tristest av alt, skrive seg ut, så bør vi kanskje gjøre som dem. Ta tilbake kirken vår.

Hvis ikke vil det jo bare  bli en mindre og mindre gruppe som skal bestemme hvem kirken er. Som igjen vil skape en enda større avstand.

Jeg hørte en tale en gang hvor presten sammenlignet kirken med en fotballkamp. “Når vi spiller en kamp, så er vi helt avhengig av regler. Sånn er det også med kirken, sa han. Vi trenger rettningslinjer.”

Han hadde rett i en ting tenkte jeg der jeg satt som en sint og oppstanasig 16-åring. I en fotballkamp trenger vi regler og  en dommer. Der skal det kåres en vinner og en taper, men sånn nekter jeg å tro at det er hos Gud. I Guds rike er vi alle vinnere.

Jeg tviholder på min barnlige tro. Om at Gud er kjærlighet. Vi vet ikke, men vi tror. Som vi er forskjellige er også vår tro forskjellig. Det må vi bare leve med.

Når alt dette er sagt, så må jeg bare si at det ble en veldig spesiell og fin konsert i Kautokeino.  Full av varme, glede og liv. En konsert jeg vil huske lenge!img_2328

Telia er noe graps!

img_2228

Hvis du får en telefon fra en hyggelig telefonselger fra Telia, legg på, skru av telefonen, legg den i frysen og løp!

Hvis ikke blir det en dyr samtale. Vi la ikke på…

I år har vi over 300 reisedøgn i inn og utland. Vi er avhengig av god dekning og billig priser i utlandet. Derfor var det jo som å vinne Lotto da det ringte enn smørblid svensktalende selger fra Telia og tilbød fri tale og internett i hele Europa til den nette pris av 323,- i måneden. Hurra tenkte vi og byttet over med det samme.

De neste to ukene var vi igjen på reise rundt i det vakre landet vårt. Mesteparten av turen fikk vi være ufrivillig helt for oss selv. Det var nemlig ingen som fikk tak i oss og vi fikk ikke kontakt med andre. Skjermen på vår mobile bestevenn var ikledd den lite sjarmerende setningen: “Ingen tjeneste”.

Jeg tror ingen som kjenner meg vil beskylde meg for å være særlig tålmodig. Derfor gikk det åt skogen med hele Telia og etter tre dager var vi tilbake hos vår trofaste venn Talkmore.

Med full dekning (hvertfall på telefonen..) reiste vi videre uten å ofre Telia en tanke. Helt til i dag her vi sitter i Kautokeino og forbereder morgendagens turnepremiere i Hammerfest…

Plutselig tikket det inn en mail fra Telia med en faktura på 8323,48,-

Min første reaksjon var latter og min første tanke var at nå blir vi lurt. Men neida. Brudd på avtale og bindingstid og vipps en deilig regning.

Det føltes urimelig at Telia tilbyr et produkt, altså telefondekning, som det raskt viser seg at de ikke er i nærheten av å levere, bortsett fra i sentrale områder. Så når jeg sier “dette holder ikke mål, jeg vil ha kjøpet opphevet”. Da svarer Telia med å ilegge oss en kanselleringsbot på 3000,- pr abonnement++.

Så, kjære venner.. Hold dere langt unna Telia! Det er bare noe graps!!!